mandag 19. august 2013

Når jeg begynner og tenke...

Når jeg virkelig begynner å tenke meg om så føler jeg ikke at jeg har noen ordentlig gode venner lenger som jeg har virkelig god kontakt med eller noen jeg kan snakke om alt med, eller som jeg bare kan finne på noe med en dag..

Det er noe jeg virkelig savner!! Jeg savner og kunne snakke med noen om hva jeg føler eller sliter med eller bare snakke sammen! 
Og at det går ann å fortelle alt uansett hva det er uten å få et dømmende blikk og går å baksnakker deg etterpå å forteller alle om hva jeg har fortalt, og kan heller støtte meg, og hjelpe meg videre... 

Jeg har hatt mange gode venner opp igjennom tiden, men plutselig så føler jeg ikke at jeg har noen, og det er en helt jævelig følelse, sitter å ikke vet hva jeg skal eller burde gjøre og har ingen å snakke med det om, som kan gi meg råd eller hjelpe meg på veien... 

Føler at jeg er helt alene, jeg sitter hjemme i helgene alene, ser på facebook at alle er på fest og koser seg, og jeg har ikke en gang blitt invitert, da føler jeg meg utrolig svikta... Ser det kommer ut bilder fra kvelden og de ler å har det så gøy, og jeg sitter hjemme alene og ikke har en dritt å gjøre for at ingen spør om jeg vil være med på ting.. Alt har forandra seg så fært etter jeg flyttet litt unna, men jeg har alltid sagt at det er ikke noe problem for meg å komme meg oppover, og kommer gjerne en tur på besøk, men da hører jeg ingenting.. 
Er helt forferdelig å prøve så hard og holde kontakten men andre gidder ikke å svare eller holde kontakten en gang.. 









Alle har alltid sagt at jeg er så blid og smiler hele tiden, men nå føler jeg nesten ikke at jeg greier å smile lenger, føler meg bare tom og jævelig. 
Eneste som kommer frem da er et fake smile..







Dette er sånn jeg føler det akkurat nå, og jeg regner med at jeg er ikke den eneste som har det sånn!